Begynn med en drøy liter ren, skjær sorg, før du like etter tilsetter 7 dl. skyldfølelse.
Jeg gikk på skolen. Følte jeg måtte. Ikke at jeg fikk med meg noe. Amøbet meg rundt.
Etter skolen ruslet jeg hjem til foreldrene. Mest for å bare være der litt, for dem og for min egen del.
Rør godt sammen. Dryss over noen tapte tårer og en liten dæsj forvirrelse.
Jeg ble der lenge. Det hjalp veldig. Mystisk nok hjalp det nok til at mot slutten kunne jeg nesten le av hvor skjørt livet faktisk er. Det har gått fire dager. Imorgen er det begravelse. På mange vis gleder jeg meg nesten, til å få sagt et anstendig farvel uten hysteri og skriking. Det føles rart å si, men jeg tror dette går fint.
Jeg vil alltid ha en spesiell plass for ham i hjertet mitt, og jeg savner ham, men samtidig vet jeg at han ser på meg og skriker at jeg må komme igang. Leve.
Om ikke for meg selv, så for ham.
Til slutt heller du blandingen uti et hav av gode minner og lar livet seile videre. Selv om det gjør vondt.
du och jag, ulv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar