Velkommen til virkeligheten?

Virkelighet. Hvem bestemmer hva som er virkelig? Hvorfor må jeg forholde meg til det andre har bestemt seg for at skal være virkeligheten? Jeg har så lenge jeg har levd unngått denne virkeligheten, kjempet mot med nebb og klør, men litt etter litt blitt tvunget i kne, og lært normene, verdiene, hvordan jeg burde vært.

Ved et lite hus i byen, står det en benk. På den benken sitter det en mann nesten hver eneste dag. Denne mannen var tidligere i stadig opprør mot virkeligheten. Hans rosa elefanter, hans indre stemmer passet ikke samfunnet, deres virkelighet skal være ren, pen og uten skavanker. Hver eneste dag småpratet han lykkelig med seg selv på et språk ingen forstod. En dag hentet noen mannen. Da han kom tilbake for et halvt år siden, satt han igjen på benken. Han var stille. Han var ulykkelig.

Jeg vil selv bestemme hva jeg skal oppleve som virkelig. Om mannen på benken snakker med stemmer ingen andre enn ham selv hører, betyr ikke det at de ikke er virkelige. Om han synes det er bra å ha noen å snakke med, burde det være opptil ham selv.
Når han den dag i dag, er underlagt samfunnets systemer for å fungere bedre i samsvar med virkeligheten, ikke lengre har noen å snakke med, fordi den virkeligheten han har levd med ikke er den "virkelige", må jeg stille spørsmålet om hvem som har rett til å bestemme at min virkelighet er dårligere enn deres?