Brevvenner er en av mine små fornøyelser i livet. Jeg elsker å sende avgårde lange brev, med pene frimerker og søtt brevpapir. Enda bedre er det å åpne postkassen og finne nettopp et langt brev, fra en venn man ikke har hørt fra på lenge, lenge.
Brev er fine, man ser litt av personens sjel i et brev, og en føler seg med et meget nærmere hverandre. Selv om det er mange tusen mil mellom dere, opplever du igjen den frydfulle følelsen av å ha en venn. Kanskje har du aldri møtt denne vennen, men bare skrevet til henne, eller ham, over en årrekke? Sakte, men sikkert, fått et vennskap gjennom brev, ord man sirlig skribler ned på et papir. Adressaten får muligheten til å gjemme disse ordene, lengst inne ved hjerteroten, nettopp fordi man er den ordene er tiltenkt.
Evig vennskap, forseglet med svart blekk.
(husk spørretimen, kjære dere. Jeg setter stor pris på en utfordring)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar