appelsiner, funderinger og trollmenn

Enkelte dager er det som om man ikke riktig eksisterer i hverdagen. Man ser verden snurre i en rasende fart, mens en selv beveger seg i halvparten av tempoet, uberørt av alle menneskene som haster forbi. Disse dagene er man ofte styrt av følelsene, og ens handlinger er impulsive, underlige. Tiden brukes vel så meget på å tenke, og oppleve følelsene rundt tankene man får.

Idag var en slik dag. Skolen slutter av tidlig om onsdagene, og jeg fikk et innfall om å handle appelsiner. Så bar det inn på en spesiell butikk, hvor jeg får akkuratt de rette appelsinene.  Butikken er også helt i tråd med resten av dagen, deilig difust og surrealistisk. Jeg tror jeg smiler meget på slike dager, for verden rundt meg er som et eventyr, hvor jeg finner alle de små gledene jeg vanligvis går glipp av. Hvor lite koster det deg ikke å smile litt mer? Verden blir straks et nytt sted! 

Efter å ha handlet, til eierens gledelige forundring, en veske full av appelsiner, ble jeg sittende på busstoppet og nyte duften av appelsin. Svært få ting lukter like godt som en appelsin. Jeg forble smilende , trukket tilbake i tanker og appelsinlukt.  Enkelte personer kikket nyfikne på meg, andre smilte tilbake, dog de fleste bare hastet forbi. Et kjærestepar fikk av meg en appelsin, begge lo og så forelsket på hverandre.

Et nytt innfall dro meg inn på en buss, hvor jeg møtte han jeg egentlig vil fortelle om. 

Bussen var meget full, og når en ung pike kommer tumlende inn, forventet jeg ikke at det var noget ledig. Jeg var derfor overasket da jeg hørte et "pssst" og så bort på et ledig sete. En eldre herre satt og vinket meg bort. Forsiktig satte jeg meg ned, fremdeles med en appelsin i hånden. Jeg luktet litt på den, fremdeles i egne tanker, smilende. Jeg var derfor uforbredt da herren ved min side, humret, og fortalte meg hviskende at appelsinlukten er sterkest ved toppen og bunnen. Hvordna bussturen videre forløp verken kan jeg, eller vil jeg gjengi, men jeg den eldre herren var av mitt slag. Da han senere forlot bussen, og jeg vinket farvel, slo det meg at han var nok en trollmann. 

Jeg har sjeldent vært så lykkelig som idag. Ei heller like duftende av appelsin.