onsdag 18. juni 2008

Your kisses are wasted on me-The Pipettes

Noen ganger gjør det vondt å tilfeldig se, eller støte på tidligere flammer med andre piker. Kanskje til og med om det bare er et bilde man kommer over. Andre ganger er det ikke følelser med i spill, uansett hvor forelsket du en gang var. Hvorfor det blir enten det ene, eller det andre har jeg ikke en forklaring på. Kanskje det påvirkes av hvordan forholdet tok slutt? Om det var en naturlig fremgang som førte dere fra hverandre vil det kanskje være lettere? Mens om man sitter bitter igjen, alene, vil det oppleves vanskligere? 
Det var kanskje en vond opplevelse, en avgjørelse du egentlig ikke var sikker på, og nå, når du ser personen igjen, han eller henne du en gang trodde var den rette for deg, angrer du ørlite? Eller er du den man ser og angrer på? 
Den som like etter møtet får meldinger om hvor mye du er savnet, hvor stort tap du var, hvor mye han angrer, og ikke minst, hvor mye han elsker deg? 
Vel, jeg angrer ikke lengre, og vil nok aldri gjøre det igjen. 

ps: Tanker om ny header mottaes med stor takknemlighet, jeg er ikke helt sikker selv, nemlig. 

Ingen kommentarer: