Det er høstferie. Jeg liker høstferien. Da fnyser jeg av tiden, vrir og snur på døgn, dagrytmer og slapper helt av. Reiser rundt og besøker mennesker jeg finner selskap i. Jeg har nettopp besøkt en gammel venn. Gamle venner er litt som bortgjemte skatter. Man glemmer dem ikke, men de forsvinner bak i hodet. Plutselig kommer det noe opp, og man får et intenst ønske om å treffe dem igjen. Høstferien egner seg igrunn ganske bra til dette. Jeg har tilbragt tre underlige dager langt mot nord, hvor jeg har brukt tiden til å fjase og løse ikke-eksisterende problemer. Den slags problemer er igrunn det beste. De eksisterende har jeg planlagt å glemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar